Voksenteppe for kalde dager, på et svaberg, over en hyttebenk, kanskje til og med over skuldrene.

Teppet er strikka som en tube, som en bole på en genser som aldri tar slutt – inntil det ikke er mer garn igjen. Og mens vi strikker holder teppet oss varmt, først over magen, så lårene, så leggene og når det til slutt holder føttene varme er det kanskje på tide å tenke på å avslutte det? Og da skal det jammen strikkes en i-cord kant rundt som heller aldri tar slutt; strikk tre masker, strikk to masker sammen, skyv de fire maskene til andre siden av pinnen og gjenta, i det uendelige. Først da er teppet klart til å klippes opp, vaskes og strekkes i fasong.
Og da har man egenlig bare lyst til å sette i gang med et nytt.